Norske Wrath Attack er ute med sin andre demo og sjangeren er i følge dem norsk partythrash. Standarden er satt når den påklistrete advarselen gjør oppmerksom på at gjennomsnittskvaliteten på musikken går opp ved alkoholkonsum... Thrash er ikke en av mine lidenskaper, men vi har ingen andre i redaksjonen heller som er utprega Thrash-kjøtere, så da blir det pisspreik fra mitt tastatur. De fikk fem runder før øksa falt, og jeg har ikke blitt noen større fan av genren etter en knapp time med partypropaganda. Lyden er utprega demo, men det står forsåvidt i stil til resten av det skranglete imaget bandet bygger opp rundt, så det gjør ikke så mye. Alle instrumenter kommer klart og tydelig frem og noe annet hadde vært merkelig da instrumenteringen er så streit rockeband som du får det; gitar, trommer, bass og vokal. Stemmeføringen ligger litt i black/thrash-gata, men de har også inkludert refrenger som er mer typisk for crossover-thrash. Spillingen er bra, klar og tight, så det er tydelig at de to bandmedlemmene har tidligere erfaring med innspilling (utover at de tidligere har spilt inn en demo med dette bandet vil jeg tro). Sjøl om jeg ikke er en stor kjenner av genren virker riffene temmelig utpulte og det går an å gjette seg til intervallvalgene i riffene på første høring. Joda, det funker, og det er kanskje det viktigste, men det hadde ikke gjort noe om ting var litt mindre forutsigbart. Tempomessig har de lagt seg til litt sånn «mellomkjapt», med noen avstikkere, men da oftest til treigere tempi. Går det fortere skvulper man sikkert for mye med ølen og det har de nok hatt i bakhodet ved komponering av materialet. Utbyttet mitt er sånn ca midt på treet (og egentlig litt under der igjen for å være ærlig), men drit nå i antall stjerner og sjekk det ut hvis du har sans for genren. 5/10

Rune (The Streets)

Back to list